Det er noe helt eget med dagene etter julebord. Tallerkener er ryddet bort, serviettene er kastet, men i kjøleskapet ligger det fortsatt små skatter. Noen skiver pinnekjøtt. Litt kraft. En halv boks med sylta rødløk. Det er akkurat slike rester som fortjener et siste, verdig måltid før jula virkelig pakkes ned. Og hva passer bedre enn å gjøre dem om til en pizza.
Pinnekjøttpizza er ikke hverdagsmat. Den er mer som en seremoni. Dette er årets eneste, kanskje siste, møte mellom ribbefett i genseren og pizzamel på kjøkkenbenken. En måte å si farvel til julesmakene på, uten at de bare blir triste matpakker.
Ingredienser
Pizzabunn etter eget favorittoppsett
Pinnekjøttrester, renset for bein og skinn
Revet ost, gjerne en blanding av mozzarella og en litt kraftigere gulost
Sylta rødløk
Frossen basilikum eller finhakket frisk
Til hvit saus
2 dl kremfløte eller matfløte
1 ss smør
1 ss hvetemel
1 fedd hvitløk, finrevet
Salt og pepper
Hvit saus som fundament
Start med sausen. Smelt smøret i en liten kjele, rør inn melet og la det surre et halvt minutt. Spe gradvis med fløte mens du rører, til du får en jevn og tykk saus. Ha i hvitløk, litt salt og litt pepper. Denne sausen skal være mild og rund, nesten litt søtlig, slik at den gir pinnekjøttet plass til å skinne.
Sett sausen til side mens du gjør klar resten.
Montering av pizzaen
Kjevle eller strekk pizzadeigen utover. Smør et generøst lag med hvit saus over bunnen. Ikke helt ut til kanten, la det være en liten ramme med naken deig.
Fordel pinnekjøttet jevnt utover. Ikke overdriv. Dette er ikke en kjøttpizza, men en balansert avslutning på jula. Legg på sylta rødløk i små mengder. Den gir både friskhet og syre som skjærer gjennom fettet i kjøttet.
Dryss over ost til slutt.
Steking
Stek pizzaen på høy varme, gjerne 250 grader eller mer hvis ovnen tillater det. Den er ferdig når bunnen er sprø, osten bobler og pinnekjøttet har fått litt stekekant i kantene.
Når den kommer ut av ovnen, dryss over litt frossen basilikum. Den smelter nesten umiddelbart og gir en grønn, frisk kontrast til det salte og fete.
En verdig avslutning på jula
Dette er ikke en pizza man lager i juli. Den hører hjemme i romjula eller tidlig i januar, når julebordet akkurat har sluppet taket. Pinnekjøttet får spille hovedrollen én siste gang, men i en helt annen setting enn dampende gryter og poteter.
Årets eneste pinnekjøttpizza er ikke bare en rett. Det er en overgang. Fra høytid til hverdag. Fra ribbefett til salat. Og det er vanskelig å tenke seg en bedre måte å avslutte julesesongen på enn med sprø pizzabunn, hvit saus, sylta rødløk og smaken av en jul som akkurat har vært.
