Jeg har lenge hatt en ambisjon om å få litt mer frukt og grønt inn i hverdagsmaten. Ikke på en fanatisk måte, bare sånn… litt smartere valg her og der. Og pizza er jo et naturlig sted å begynne, for hvis man først skal eksperimentere, er det greit å gjøre det med noe man faktisk gleder seg til å spise.
Så denne helgen prøvde jeg meg på søtpotetpizza med tykk og luftig bunn. Jeg hadde aldri laget pizzadeig med søtpotet før, og forventningene var egentlig ganske nøkterne. Jeg håpet bare det ikke skulle bli tørt, kompakt eller altfor «helsekost-aktig».
Spoiler: det ble overraskende bra.
Førsteinntrykk
Deigen var mykere enn jeg er vant til. Ganske klissete. Litt rar. Jeg var halvveis sikker på at dette kom til å ende i et slags flatt brød med ost på. Men så hevet den. Og hevet mer. Og plutselig så den faktisk ut som en ordentlig pizzadeig, bare litt mer gyllen i fargen.
Smaken av søtpotet er mild. Dette er fortsatt pizza. Bare med en litt rundere, varmere smak og en bunn som føles saftigere enn vanlig.
Ingredienser
- 300 g søtpotet, skrelt
- 3 dl lunkent vann
- 25 g fersk gjær eller 1 pose tørrgjær
- 2 ss olivenolje
- 1 ts sukker eller honning
- 2 ts salt
- ca. 7–8 dl hvetemel
Slik gjorde jeg det
Jeg kokte søtpoteten til den var helt myk, helte av vannet og moste den til en glatt puré. Denne blandet jeg med lunkent vann, olivenolje og litt sukker før gjæren fikk røre seg inn.
Så tilsatte jeg salt og mel litt etter litt. Deigen ble ganske myk, og jeg måtte jobbe litt mentalt med å ikke tilsette mer mel enn nødvendig. Det føltes feil der og da, men riktig i etterkant.
Deigen fikk heve i rundt halvannen time, til den var merkbart luftig og full av liv.
Forming og steking
Jeg brukte langpanne med godt med olivenolje. Deigen ble trykket forsiktig utover med fingrene, ikke kjevle. Den fikk etterheve litt til, før jeg forstekte bunnen i noen minutter på høy varme.
Allerede da skjønte jeg at dette ikke kom til å bli en trist pizza.
Saus og topping
Jeg gikk for vanlig pizzasaus da jeg hadde en åpen en i kjøleskapet På toppen ble det mozzarella, litt rødløk, og sopp.
Stekt ferdig på høy varme til osten boblet og kantene fikk farge.
Resultatet
Bunnen ble tykk, luftig og overraskende saftig. Ikke tung. Ikke søt. Bare… god. Søtpoteten gjør noe med strukturen som vanlig pizzadeig ikke helt får til alene.
Dette er ikke en pizza som prøver å late som den er sunnere enn den er. Det er bare en pizza som tilfeldigvis inneholder litt mer grønt enn vanlig, og som smaker ordentlig godt.
Og for meg er det akkurat den typen små justeringer som faktisk er mulig å holde på med over tid.
Neste gang prøver jeg kanskje grovere mel. Eller kaldheving. Eller begge deler. Men denne? Den kommer definitivt tilbake på menyen
